Åpne stueløsninger har lenge vært et ideal i norske hjem. Mer lys, mer luft og færre vegger gir en følelse av romslighet som mange setter pris på. Samtidig opplever flere at store flater kan bli urolige når alt skjer på én gang, særlig når hverdagen er full av parallelle aktiviteter.
I 2026 handler derfor mye av interiørpraten om sonedeling. Ikke som et strengt system, men som et bevisst grep for å skape flyt. Når rommet deles opp visuelt, blir det lettere å bruke stuen til mer enn én ting uten at helheten mister roen.
Denne tilnærmingen treffer særlig familier og boligeiere som vil ha et rom som tåler både hverdag og helg. Med enkle virkemidler kan stuen romme både stillhet og aktivitet side om side, uten at det føles kompromisspreget.
Hvorfor soner gir bedre flyt
Sonedeling handler i praksis om å gi hver aktivitet sitt naturlige sted. Et teppe under sofaen markerer avslapningssonen, mens et mindre møbeloppsett i en annen del av rommet inviterer til samtale eller lek. Resultatet er en stue som føles mer strukturert, selv om den fortsatt er åpen.
Gulvtepper og møbelgruppering er blant de mest effektive grepene. De skaper tydelige rammer uten å stjele lys eller bryte siktlinjer. For mange oppleves dette som en visuell lettelse i rom der kjøkken, spiseplass og stue glir over i hverandre.
Samtidig gir soner rom for at ulike ting kan skje parallelt. Én kan lese, en annen se på noe på skjerm, og en tredje sitte og tegne ved bordet. Det er nettopp denne fleksibiliteten som gjør sonedeling attraktiv i moderne hjem.
Teknologi som glir inn
Digital underholdning er blitt en naturlig del av stuen, men den trenger ikke dominere uttrykket. Når teknologien plasseres i en definert sone, blir den lettere å tone ned visuelt, og rommet beholder sin helhet.
For mange handler dette også om korte pauser i hverdagen. I en rolig krok kan man for eksempel lese nyheter, se en serieepisode eller, for noen, bruke mobilen til små øyeblikk med underholdning som når man velger å Spill casino på mobil uten at det påvirker stemningen i hele stuen.
Poenget er ikke hva teknologien brukes til, men hvordan den integreres. Når den får sin plass, blir den en del av helheten i stedet for et forstyrrende element.
Møbler som definerer rommet
Møbler gjør mer enn å fylle rommet; de styrer hvordan vi beveger oss og opplever stuen. En lav sofa med åpen rygg kan fungere som en myk romdeler, mens en lenestol på skrå markerer overgangen til en annen sone. Slike grep anbefales ofte i redaksjonelle gjennomganger av interiørarkitektens råd for åpne stuer.
Farge- og materialvalg spiller også en viktig rolle. Når sonene bindes sammen med nyanser fra samme palett, oppstår en naturlig harmoni. Et teppe i varm ull, puter i beslektede toner og gjennomgående treverk gir ro selv når funksjonene varierer.
Her er det ofte de små justeringene som gjør størst forskjell. Et sidebord, en lampe eller et bevisst valg av tekstiler kan være nok til å definere en sone uten at rommet føles overmøblert.
Balansen mellom ro og aktivitet
Den største utfordringen er ikke å lage soner, men å holde dem i balanse. For mange elementer kan gjøre stuen fragmentert, mens for få gir lite effekt. En tommelfingerregel er å la farger og materialer binde rommet sammen, slik mange beskrivelser av fargefordelingsregler legger vekt på.
Det handler også om å tillate variasjon. En sone kan være ryddig og dempet, en annen mer levende. Når dette gjøres bevisst, oppleves stuen som både avslappende og brukervennlig. I sum gir sonedeling en stue som tåler livet slik det faktisk leves. Med tydelige, men myke overganger skapes et rom som inviterer til både ro og aktivitet, uten at det ene går på bekostning av det andre.
